Levert som hjemmeeksamen i litteraturvitenskap grunnfag høsten 1999
Innholdsfortegnelse
Innledning
Analyse
Kapittel 1: Presentasjon av diktet, forfatteren og epoken
Kapittel 2: Diktets enkelte bestanddeler
Kapittel 3: Diktet som helhet
Litteratur
Vedlegg: "Dagen svalnar..."
Innledning
Jeg vil analysere Edith Södergrans dikt "Dagen svalnar..." fra 1916 ut fra et femi-nistisk perspektiv. Dette vil bli gjort ved å analysere symbolene og metaforene, for så å trekke disse inn i en analyse av motiv og tema. Jeg fant nemlig at det først og fremst var bildene som skapte helheten, det vil si motiv og tema. Som det fremgår har jeg prioritert analysen av symboler og metaforer på bekostning av rent formelle trekk som metrikk. Denne prioriteringen ble foretatt fordi jeg ser dette som vikti-gere for forståelsen av diktet enn en dyptpløyende analyse av eventuelle metriske mønstre.
For å forstå diktets mange metaforer og bilder ble det nødvendig å trekke inn samtidens normer, blant annet i form av de klisjeer og kvinnestereotyper som var vanlig i litteraturen, både innen den aktuelle epoke og tidligere. Denne erkjennelsen førte til at oppgavetekstens formulering "Gi en analyse av Edith Sødergrans dikt "Dagen svalnar...", og plasser deretter kort diktet litteraturhistorisk." (min kursivering) måtte erstattes med "Gi en analyse av Edith Sødergrans dikt "Dagen svalnar...", og plasser kort diktet litteraturhistorisk".
Jeg har valgt å dele oppgavens hoveddel i tre. Det første kapittelet inneholder en presentasjon av diktet i forhold til epoken det er skrevet i. Deretter vil jeg i det andre kapittelet gå gjennom hver enkelt strofe, med analyser av de enkelte symbo-ler og metaforer. Tredje kapittel er en helhetlig analyse på bakgrunn av kapittel 2. Jeg vil, like godt først som sist, forsvare min utbredte bruk av førsteperson entall, altså pronomenet "jeg". Jeg er nemlig av den oppfatning at hver enkelt har sin egen tolkning av enhver tekst. Alle mennesker har ulike referanserammer og oppfatter verden ulikt. En analyse blir derfor kun et forsøk på å formidle min oppfatning av tekstens verden til omgivelsene.
Analyse
Kapittel 1: Presentasjon av diktet, epoken og forfatteren
"Dagen svalnar..." ble utgitt i 1916 som en del av debutsamlingen "Dikter". Det er vanlig å avgrense modernismen til perioden fra 1890 til 1930, slik Bradbury & McFarlane gjør. Epokemessig tilhører altså dette diktet modernismen. Et av de sterkeste formelle trekk ved modernistisk lyrikk er mangelen på metrisk oppbyg-ning i form av rim og tradisjonell versefot. Jeg vil ikke gå inn i noen diskusjon om hvorvidt også frie vers kan sies å ha rytme.
Heller ikke vil jeg innlate meg på disku-sjonen om den tidsmessige avgrensningen av epoken. Derimot konstaterer jeg at Edith Södergrans dikt "Dagen svalnar" tilfredsstiller forventningene til et moder-nistisk dikt. Det finnes i alle fall ett klart brudd i diktet, og det har kun ett rimpar og rytmen varierer. Det er også tydelig at forfatteren bryter med det tradisjonelt patriarkalske verdensbilde. Modernismen kjennetegnes generelt av dette bruddet med tradisjonene.
Diktet bygges opp ved at et "jag" henvender seg til et "du". Edith Södergran ble født 4.april 1892 i St.Petersburg i Russland, men vokste opp i Karelen, i en liten by som dengang lå i Finland. Selv var hun svenskspråklig, da moren var finlandssvensk og faren svensk. Da Edith var 16 år fikk hun tuberkulose, og dette preget mye av hennes korte liv. Hun døde i 1923, 31 år gammel. Edith Södergran var en av de første kvinnene som skrev dikt i Skandinavia, og en av de mest kjente for ettertiden.
Rundt århundreskiftet begynte det å bli akseptert at kvinner skrev romaner, men lyrikken var fortsatt forbeholdt menn. De patriarkalske forfattermiljøene så på kvinnene som en sterk trussel, en trussel mot hele den patriarkalske verdensorden. Dette var også noe av det som førte til den kata-strofestemningen som kjennetegner den modernistiske litteraturen (jfr. Modernis-mens kjønn).
Jeg vil kalle Edith Södergran en av pionerene i en sterk feministisk, poetisk tradisjon. Diktet "Dagen svalnar..." er det best kjente av Edith Södergrans dikt. Frem til vår tid finnes utallige allusjoner til nettopp dette diktet, spesielt linjene "Du sökte en kvinna / och fann en själ / du är besviken" hentet fra fjerde strofe. Blant annet vil jeg nevne en scene fra filmen Fucking Åmål, der hovedpersonen Agnes vil ta livet av seg. Da faren banker på døren, griper hun en tilfeldig bok fra bokhyllen og later som om hun leser. Faren spør hva hun leser. Da han ser at det er Edith Södergrans samlede dikt, begynner han å sitere etter hukommelsen: "Dagen svalnar mot kvällen." Hur är det nu? "Tag min hand, tag min arm, tag mina sva... smala axlars längtan..." Et annet eksempel på en slik allusjon finnes i Kari Bremnes' tekst "Ei tid for alt" (fra plata Månestein,1997), hvor det mannlige objektet roper: "du ville ha en mann / men fann ei sjel / og du finnes faktisk ikke verdig den".
Kapittel 2: Diktets enkelte bestanddeler
Diktet "Dagen svalnar..." er satt sammen av en rekke poetiske bilder, som til sam-men utgjør helheten. Det viser seg derfor å være umulig å finne både motiv og tema uten først å analysere iallfall noen av bildene.
La meg begynne med den første strofen. Denne strofen inneholder flere tradisjonelle metaforer for døden. Blant annet blir kvelden i mange lyriske tekster ofte tolket som livets kveld. I tillegg finnes "Drick värmen ur min hand," i andre linje. Dette oppfattet jeg til å begynne med som en bønn om å få dø. Et av de mest forvirrende bildene kommer i fortsettelsen; "min hand har samma blod som våren." Hva er vårens blod, hva kjennetegner våren? Våren knyttes gjerne til ungdom, vitalitet, håp, blomstrende frukttrær og varme. Dette setter forrige verselinje i et nytt lys. I stedet for å være en bønn om å dø, kan det kanskje være uttrykk for en vilje til å dele av "jagets" vitalitet, ungdom og varme. "Dagen svalnar mot kvällen..." blir da i første omgang ikke en metafor for livets kveld, men i sammenheng med resten av diktet et varsel. Og varsler finnes flere steder i teksten. "Ditt tunga ho-vud mot mitt bröst" varsler om at mannen skal komme til å undertrykke kvinnen. Her ser vi dette konkretisert ved at mannens hode hviler tungt på kvinnens bryst, der hjertet er. Jeg tolker dette slik at mannens intellekt og forestillingsverden presser mot kvinnens hjerte, det som holder henne i live. Jeg er altså kommet frem til at diktets "du" likevel er en mann, men også (og kanskje viktigst) en metafor på et patriarkalsk verdensbilde og tradisjonelle normer. Med dette mener jeg for eksempel forestillingen om at det mest poetiske emne som finnes er en vakker kvinnes død, slik Edgar Allan Poe uttrykte det i The Philosophy of Composition i 1846. Poe blir gjerne regnet som modernist. For å oppsummere vil jeg si at den første strofen omhandler et tradisjonelt kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne, der kvinnen er den passive, lengtende.
Utover i den andre strofen blir forholdet mer problematisk. "Din kärleks röda ros", som kastes i kvinnens fang, blir et sterkt erotisk bilde. Rosen er på samme tid hans kjønnsorgan, begjær og kjærlighet, og hun holder fast på denne "gaven" med "heta hender". Dette viser kvinnens seksualitet og hennes kroppslige lengsel, som også finnes i første strofe, i form av "tag mina smala axlars längtan". Tolvte linje varsler om at mannens kjærlighet / seksuelle utholdenhet er langt fra evig, og ikke nok for kvinnen. Videre tiltaler diktets "jag" mannen som "O du härskare med kalla ögon", noe som tydeliggjør maktforskjellene i forholdet mellom kjønnene. Her viser forfatteren oss også et bilde av mannen som følelseskald og uten forståelse for kvinnen. På slutten av strofen gir han henne en krone. Dette kan tolkes som ekteskap eller mer abstrakt at han setter henne svært høyt, nærmest tilber henne. Dessuten kan kronen knyttes til både kongelige og martyrer. I den siste linjen i denne strofen bøyer kronen kvinnens hode ned mot hjertet, noe jeg vil tolke som at hun tvinges til å fokusere på følelser og ikke intellekt. I tillegg viser et bøyd hode ydmykhet og underkastelse. Jeg vil altså si at den andre strofen viser oss en sterk kvinne som gjennom tradisjonelle holdninger til kjærligheten tvinges til å underkaste seg en mann og undertrykke sine seksuelle lengsler.
Tredje strofe skiller seg ut ved at "du" blir til "han". Denne vridningen fra andre-person til tredjeperson illustrerer en avstand som også finnes på "handlingsplanet". Diktets kvinnelige "jag" får en ny innsikt i hvem mannen er. De tre første linjene i denne strofen blir en skildring av hvordan kvinnen opplever innsikten, som om hun så mannen for første gang. Kvinnens innsikt kommer klarest til uttrykk gjennom de fortvilte spørsmålene i linjene 19 og 20; "Var är mitt klingande jungfruskratt,/ min kvinnofrihet med högburet hovud?". I den følgende linjen gir hun uttrykk for at mannen holder henne fast. Jeg tolker dette som at han hindrer henne i å utfolde seg. "Nu hör jag verklighetens hårda klang / mot mina sköra, sköra drömmar" konstaterer at slik forholder virkeligheten seg; kvinnen har ingenting hun skulle ha sagt og er totalt overgitt i mannens hender. Her vil jeg også kort trekke en parallell til Gustave Flauberts roman Madame Bovary, der Emma sitter igjen med den samme følelsen etter å ha giftet seg med Charles. Men forskjellene er likevel store, for der Madame Bovarys skuffelse bunner i at hun har forlest seg på romantiske romaner, skyldes skuffelsen hos diktets "jag" en tro på egen verdi som resten av verden ikke ser ut til å dele. Vi ser her at de illevarslende antydningene tidligere i teksten, for eksempel "O du härskare med kalla ögon" i andre strofe, når sin bestemmelse i kvinnens erkjennelse av mannen som en trussel mot hennes livsutfoldelse.
I den fjerde strofen henvender teksten seg igjen til et "du". Denne strofen skiller seg også ut typografisk ved at linjene er kortere og med et fast mønster av motsetninger i bildene. For eksempel finner jeg en forbindelse fra første strofe i første linje til "Du sökte en blomma / och fann en frukt". Jeg vil si at der diktets "jag" i første strofe var i sin vår, sin begynnelse, har hun her nådd sin bestemmelse som bevisst menneske. Bildene kuliminerer i det konkrete "Du sökte en kvinna / och fann en själ - / du är besviken." Her virker diktets "jag" nærmest bitter. Leseren har allerede skjønt at det i virkeligheten er hun som er sviktet, men ironien får frem at mannen føler seg sviktet fordi kvinnen viser seg å være mer enn en kropp. Den fjerde strofen allmenngjør kvinnens innsikt ved å bruke "Du sökte en kvinna" (min utheving) i stedet for for eksempel "Du søkte min kropp", som ville sagt omtrent det samme. De sosiale konvensjonene som tilsier at kvinnen bare er kropp, er tydelig tilstede gjennom dikotomien mellom "kvinna", som er det objektet mannen søker og begjærer, og "själ" som også er en del av den "hele" kvinnen. Gjennom hele diktet blir det tydelig at tekstens "du" ikke bare er en konkret mann, men også det sett av forventninger og normer kvinnen skal leve opp til, normer fastlagt av menn i et patriarkalsk system.
Kapittel 3: Diktet som helhet
Motiv og tema veves tett sammen i "Dagen svalnar...". Jeg vil her foreta en oppsummering av kapittel 2 for å sette diktets symboler og metaforer sammen til den helheten som vil klargjøre tema og motiv. Først og fremst vil jeg gjøre oppmerksom på det bruddet som finnes mellom den ikke-bevisste kvinnen i de to første strofene og den bevisste kvinnen hun har vokst til i de to siste strofene. I første strofe lengter diktets "jag" etter å overgi seg til det mannlige "du" og den romantiske kjærligheten. Dette "du" skildres gjennom hele diktet på samme måte som man ville skildret døden. Første linje innvarsler også død. Til tross for dette holder hun fast ved ham og lar ham undertrykke henne til og med andre strofe, hvor de negative aspektene kommer mer eksplisitt til uttrykk. Idet vi beveger oss over til den tredje strofen inntreffer bruddet: Kvinnen ser for første gang mannen slik leseren hele tiden har oppfattet ham; som en trussel mot kvinnens selvstendighet, livsutfoldelse og kanskje hennes sjelsliv. Kvinnen har altså ikke vært bevisst den virkeligheten hun lever i. Nå først blir hun seg bevisst hva som hender med henne. Hun innser at hun er fanget i et mønster, en verden som vil pasifisere henne. Den ultimate passivitet vil være døden. Samtidig som diktets mannlige "du" symboliserer kjærligheten, er det også et symbol på døden. Det kommer frem av tvetydigheten i mange av bildene, f. eks. "ditt tunga hovud mot mitt bröst". Dette høres i utgangspunktet svært så romantisk ut, men når vi vet at Edith Södergran led av tuberkulose, vil jeg tro at hun henter dette bildet fra sitt eget liv for å få frem nettopp denne underliggende dødssymbolikken. I tillegg vil jeg peke på fjerde linje i første strofe, hvor "vita arm" henspiller på den døde skjønnheten som det absolutte estetiske bilde. En viktig dimensjon ved diktet er også allmenngjøringen i fjerde strofe. I motsetning til senere feministisk litteratur viser "Dagen svalnar..." oss ingen vei ut av det kvinnefiendtlige mønsteret diktet beskriver. I stedet blir det et dokument som konstaterer det destruktive forholdet mellom kjønnene ut fra kvinnens fortvilte og maktesløse posisjon. Jeg vil altså si at diktets motiv er det kvinnelige "jag" som henvender seg til et "du", først forelsket, siden fanget i forholdet, men med ny innsikt. Dette "du" opptrer som en treenighet mellom mannen, kjærligheten og døden. Temaet vil jeg tolke som det patriarkalske samfunns dødelige konsekvenser for kvinnens sjelsliv. Mer generelt vil jeg si at diktet tematiserer menneskets kamp for respekt, et tema like aktuelt i dag som i 1916.
Litteratur
Bradbury, Malcolm & McFarlane, James: Modernism - a guide to european litte-rature 1890 - 1930, Penguin Books Ltd. (1976) 1991
Bremnes, Kari: "Ei tid for alt", Månestein, Kirkelig Kulturverksted 1997
Flaubert, Gustave: Madame Bovary, Gyldendal Norsk Forlag 1999
Gustavsson, Dan: http://home1.swipnet.se/~w-15935/eliv.html
Iversen, Irene og Rønning, Anne Birgitte (red.): Modernismens kjønn, Pax Forlag A/S, Oslo 1996
Moodysson, Lukas (regi og manus): Fucking Åmål, Sverige 1998 (film)
Vedlegg: "Dagen svalnar..."
DAGEN SVALNAR...
av Edith Sødergran
Dagen svalnar mot kvällen...
Drick värmen ur min hand,
min hand har samma blod som våren.
Tag min hand, tag min vita arm,
tag mina smala axlars längtan...
Det vore underligt att känna,
en enda natt, en natt som denna,
ditt tunga huvud mot mitt bröst.
Du kastar din kärleks röda ros
i mitt vita sköte-
jag håller fast i mina heta händer
din kärleks röda ros som vissnar snart...
O du härskare med kalla ögon,
jag tar emot den krona du räcker mig,
som böjer ned mitt huvud mot mitt hjärta...
Jag såg min herre för första gången i dag,
darrande kände jag genast igen honom.
Nu känner jag ren hans tunga hand på min lätta arm...
Var är mitt klingande jungfruskratt,
min kvinnofrihet med högburet huvud?
Nu känner jag ren hans fasta grepp om min skälvande kropp,
nu hör jag verklihetens hårda klang
mot mina sköra sköra drömmar.
Du sökte en blomma
och fann en frukt.
Du sökte en källa
och fann ett hav.
Du sökte en kvinna
och fann en själ-
du är besviken.