Anmeldelse av Solveig Aareskjolds Englefangst, roman, Samlaget 2001

Englefangst er en viktig og kompleks roman med godt språk. Forfatteren kan kunsten å fortelle historier som griper deg og gir en bedre forståelse av det å være menneske.

Aareskjold har tidligere skrevet flere bøker der hun bruker motiver fra greske myter. Også i Englefangst er mytologi et av motivene, og bilder og metaforer er gjerne hentet derfra, men mer fremtredende denne gangen er den sosialantropologiske forståelsen av vår egen kultur. Norrøn mytologi og norsk "overtro" ligger som et bakteppe for forståelsen av miljøet og konfliktene.

I årets roman spinnes handlingen rundt tre generasjoner i en bygd på Vestlandet. I fokus er søstrene Aino og Maren, med deres ulike forhold til slektsgården og dens tradisjoner. Det er hos Maren synsvinkelen ligger gjennom mesteparten av romanen. Hun er sosialantropolog og nettopp kommet hjem fra feltarbeid på en stillehavsøy. Derfor ser hun hjemstedet med friskere øyne enn både Aino og resten av slekta, og knytter sin forståelse av det som skjer opp mot teorier om slekt, kjønnsroller og tradisjoner.

Katrine er den tredje av søstrene. Hun er i likhet med resten av familien, hovedsakelig skildret som en liten del av den større sammenhengen som utgjør slekt og tradisjon. Spesielt blir hun en representant for snusfornuft og plikttenkning, og er svært opptatt av at overflaten skal være vellykket.

Aino befinner seg plutselig i opposisjon til alt dette. Hun har tidligere gått inn i rollen som odelsgutt, hvor utdannelse på jordbruksskole hørte med. Da kjæresten gjør det slutt og det blir stadig tydeligere at Katrine vil benytte odelsretten, bryter hun med normene og innleder et forhold til den mye eldre outsideren Ronny. Omtrent samtidig forlater moren gården og faren på grunn av vold. Hele det verdensbildet som livet på gården baserer seg på, går i oppløsning.

Et stykke ute i boken finnes en sentral innsikt i forståelsen av temaet: "Nå skjønar Aino at det dei er ute etter, er å tvinga på henne ein kvinnekropp som er bare dampande innvolar, legga henne open for rovdyr og parasittar". Karakterene er alle fanget i et garn av tradisjon og foreldede normer. De virker ute av stand til å nyttiggjøre seg gammel kunnskap eller tilpasse den til et moderne liv, og nedarvede tradisjoner og normer blir derfor et ferniss som hindrer den enkeltes livsutfoldelse.

Englefangst er en godt skrevet roman om konflikten mellom tradisjon og individ. Solveig Areskjold kan i norsk sammenheng bare sammenlignes med Ragnhild Jølsen, en av 1900-tallets beste forfattere, med hennes ambivalente forhold til tradisjoner og bruk av det overnaturlige. Språket er vakkert og originalt. Her finnes også klare trekk av magisk realisme. Komposisjonen virker imidlertid noe løs, til tross for gode kapittel- og deltitler. Aareskjold er en mester med ord og historier, men romanen ville tjent på en mer enhetlig synsvinkel. Slutten virker dessuten litt lettvint og mindre gjennomarbeidet enn resten.

© 2001
skrevet for Utropia og Litteratur.no